Outsider

Forum-svar oprettet

Viser 10 indlæg - 11 til 20 (af 28 i alt)
  • Forfatter
    Indlæg
  • som svar til: Min historie #6361
    Outsider
    Deltager

    Hei og tusen takk for mange gode råd her inne . Jeg er flau, deprimert for at jeg har gått her i alle disse årene og latt det skje.Jeg vet at jeg kan bare gå ut døren og forsvinne uten å se meg tilbake.Hvorfor er det så vanskelig da? Je g har forferdelig dårlig samvittighet overfor mine barn , og hvordan de Må ha hatt det i oppveksten.Jeg har sosial angst.Prøver å gå ut en tur hver dag,og håper hele tiden jeg ikke treffer noen som kjenner meg. Mannen min er på arbeid så jeg har ikke sett ham på en uke.Han ringer hver kveld og spør hvordan jeg har det.Jeg sier alltid at jeg har det bra. Noen ganger kan han jo være veldig snill, og da er det som om jeg bare har innbildt meg alt det andre.Det er vanskelig.

    som svar til: Min historie #6076
    Outsider
    Deltager

    Jeg bor på en liten plass hvor alle”kjenner” hverandre.Legen har ca 6 ukers ventetid hvis det ikke er akutt.Jeg har ikke hatt social angst før.Det er helst det siste året.Har aldri hatt mange venner,men de jeg har hatt, har jeg likt å snakke med.Det er jo jeg som har sluttet å se dem.Jeg snakker med mine barn på tlf.Har 2 døtre som bor i nærmeste by,ca 12 mil borte.Min sønn bor ca 30 mil borte.Jeg vil helst ikke snakke med dem om at jeg har det så dårlig.De kan ikke hjelpe meg,det må jeg gjøre selv. Vi gjør ikke noe særlig sammen når han er hjemme.Her finnes ingen kino ,kafe’ eller noe sånt.Ofte er han bare hjemme et par dager,og da er han trøtt.

    som svar til: Min historie #6067
    Outsider
    Deltager

    Det er vanskelig .Jeg føler at han spiller en rolle hele tiden.Også ofte sammen med meg.det er liksom ingen mellomting.Enten er han på meg hele tiden,sier at jeg er flott,sexy osv.I neste øyeblikk kan han kritisere meg for alle ting som jeg gjør feil.Når jeg protesterer,får jeg høre at jeg forstår ikke spøk.I løpet av årene har jeg prøvd å forklare han at jeg ikke har det bra.Da forteller han meg at der er millioner av damer i verden som hadde gjort alt for å leve mitt liv. Han skal alltid ha rett.Hvis jeg ikke er enig,sier han at dette har ikke jeg greie på.Han forteller meg at jeg vil aldri finne en som han.Han kan holde lange enetaler om ting jeg gjør.Bare det at der står 2 åpnede melkekartonger i kjøleskapet,kan kritiseres i 15 minutter.Hvis han ikke finner noe er det min skyld.Hva det gjør med meg?Jeg har mistet livslysten på en måte.Føler meg aldri glad lenger.Går skjelden ut av huset.vil helst ikke treffe folk.Samtidig føler jeg meg så forferdelig ensom.

    som svar til: Min historie #6015
    Outsider
    Deltager

    Takk Sissi. Det er så vanskelig når der ikke er fysisk vold.Hva skal jeg si til de på krisesenteret?Det er jo alle disse små tingene,som han sier og gjør.Jeg tror det er for å bryte meg ned, men jeg er ikke sikker.Det siste året har jeg faktisk begynt å lure på om det er meg det er noe i veien med. Han har sagt til meg at mine nærmeste har problemer med å forholde seg til meg fordi jeg blir så lett fornærmet.Han ville ikke si hvem som har sagt det,men tror han mente barna og svigerinnen min.Jeg kan ikke huske at jeg har vert fornærmet på noen.Tvert imot,jeg prøver alltid å forstå. Jeg snakket med min datter om det, og hun bare lo. Sa at det var ikke sant.

    som svar til: Min historie #6013
    Outsider
    Deltager

    Tusen takk for svar.Jeg vet jeg må velge å gå mens jeg kan.Det er vanskelig.Jeg har ingen jobb,Min mann overtalte meg til å skrive under på særeige for mange år siden.Så nesten alt er hans.Jeg arvet litt penger da mine foreldre døde for 5 år siden.Så jeg skal nok klare meg en tid. Har ikke lyst å belaste mine barn med dette.Jeg hadde selv en mor som stadigt ringte til meg og klaget på min far. Jeg var jo glad i min far, og likte ikke at hun gjorde det. Min mann kan være veldig sjarmerende ute blandt folk.Han eier flere hus som han har kjøpt i disse årene.

    som svar til: Min historie #6001
    Outsider
    Deltager

    Ja det er tilbake i samme mønster.Det er vanskelig for jeg vet aldri hva som kommer.I 4 uker nå har han kommet hjem hver fredag og reist igjen søndag. Jeg føler han vil kontrollere meg hele tiden.Det er som om jeg er et lite barn som ikke kan gjøre noe selv.hver gang jeg lager et måltid,står han ved siden av,forteller meg alt som jeg gjør “feil”.Jeg kan ikke gå inn på et annet rom, da roper han og spør hvor jeg er og hva jeg gjør.Hvis jeg snakker i tlf. kommer han og begynner å fortelle meg hva jeg skal si.Hvis jeg går ut for å gjøre hagearbeid, kommer han ut og vil overta .Han blir sur hvis jeg er på ipaden min.

    som svar til: Min historie #5999
    Outsider
    Deltager

    Jeg har talt med barna om noe av dette. Jeg reiste fra ham for ca. 1 år siden. Bodde hos min datter i 1 mnd.Han ringte hver dag sa han forsto hvorfor jeg var reist og skulle forbedre seg.Til slutt reiste jeg tilbake til ham.Han hadde gått til barnebarnet vårt,en gutt på 12 år og sagt at “mormor er reist.Ingen bryr seg om morfar”osv.Gutten ble sint på meg.

    som svar til: Min historie #5995
    Outsider
    Deltager

    Jeg har alltid vert en sterk person psykisk.min mann er sjømann og har vert bortreist i lange perioder,og lite hjemme.Det siste året har jeg begynt å få en slags flashbacks.Opplever ting han har gjort og sagt og gjort mot barna og meg.Føler at jeg har sviktet mine barn ved ikke å gå fra ham.

    som svar til: Min historie #5993
    Outsider
    Deltager

    Tusen takk . Jeg lever og har levd i over 30 år med en mann som driver psykisk vold mot meg.Han slår meg ikke.Jeg bor på et lite tettsted hvor min mann er født og oppvokst. Våre barn har flyttet her i fra, og resten av familien hans er borte.Jeg trives ikke her.Mine søsken bor i byen hvor jeg vokste opp 60 mil borte.

    som svar til: Min mann og vår datter #2624
    Outsider
    Deltager

    Tusen takk for svar.Har senket skuldrene litt nå.Min datter ringte og sa at hennes exmann hadde spurt sine foreldre om det var ok at hun og gutten var der i julen.De ble kjempeglade og sa at de er hjertelig velkommen til dem.Så får gutten være sammen med sine besteforeldre og oldeforeldre og får en fin jul. Da jeg reiste i fra min mann i februar,var det av flere grunner.Han har et dårlig forhold til vår sønn også.Han kritiserer vår sønn og datter til meg hele tiden.Hvis jeg sikke er enig i det han sier,kaller han meg en forbannede myrsnipe.Dette gjør han fremdeles.Jeg har tenkt i dag,på alle disse årene som har gått.På episoder som har vert,med meg,med ungene.Jeg tror rett og slett min mann er uten empati.Tror ikke han kan forstå hvordan andre mennesker og sine egne føler det. Jeg skal gjøre som du foreslo Charlene, snakke med mine to andre barn og spørre hva de egentlig har lyst å gjøre i julen.Begge har kjærester som de sikkert kan være sammen med.

Viser 10 indlæg - 11 til 20 (af 28 i alt)